Why seek hope, where there is none.

Sick or stress?

Såe.. Jeg har vært syk siden begynnelsen av uka... Har spydd og greier.. Ikke klart å holde nede mat før i dag ettermiddag. Ikke vært på skolen pga det. Men i morgen skal jeg for å se hvordan jeg klarer det. Er verst om morgenene. Jeg hadde håpet jeg skulle klare å trene vær dag denne uka, men kunne jo ikke det da, så jeg satser på at jeg klarer det i morgen. Har laget detoxvann som ikke smakte så verst. Det er laget av sitron, appelsin, agurk og mynteblad. Håper det skal rense kroppen litt nå som vi har begynt med "godtestopp" i ukedagene.
Har vært sammen med Caroline og Camilla å sjekket ut det nye kjøpesentret "Horisonten" på julegave shopping, de fikk ferdig alt, men jeg fant bare to... hjelp.. Men så har jeg bare tre gaver igjen sånn ca. Vet ikke hvem jeg skal gi gave til på skolen enda... vet bare om Tina og Katarina.. Men det finner jeg vell ut etterhvert. Gleder meg kjempe mye til å komme hjem en tur. Tror jeg skal holde meg singel og lesbisk en stund fremover xD Akkurat nå er ikke gutter noe for meg.. Over og ut! Skal opp i morgen!

Say whaaaat..?

Begynnelsen av uka hadde ikke en så fin start når det kom til treninga og slikt, men både i går og i dag har jeg trent. Som jeg tidligere har nevnt har jeg aldri likt å hatt gym eller noen form for trening, men i går gikk jeg på tredemølla av pure viljestyrke og det var ikke ille i det hele tatt. I dag gikk jeg igjen på tredemølla, og jeg holdt på i 40 min med oppvarminga. Jeg syntes det var godt(That's a first). Etter det gikk jeg over til elipsemaskin som jeg brukte i 20 min. Så en times trening på en søndag er virkelig en bragd for meg å være! Det er jeg stolt over! Jeg har en plan om å prøve å fortsette med dette ettersom at jeg har oppdaget hvor god jeg føler meg etter en slik økt. Men jeg finner ut litt av hvert ettersom jeg holder på, og neste økt har jeg tenkt til å bruke elipsemaskinen først før jeg går over til eventuelle andre maskiner.

Var vell egentlig ikke så mye annet jeg hadde å si en god søndag da! :D

Life

Jeg har sittet å tenkt her et par dager nå, og jeg har bare blitt mer og mer deppa av det. Jeg ser rundt meg, folk som krangler og sloss. De ødelegger hverandres og sine egen liv. Jeg ser tilbake på mitt eget liv og alt har ikke alltid vært like lett. Så hvorfor er vi her egentlig enda? Hvorfor er jeg her enda? Folk sliter som bare det, i ulike grader selvfølgelig, og folk bare ignorerer det, de strekker ikke ut en hjelpende hånd. Noen gjør det jo selvfølgelig, men så alt for ofte blir det bare ignorert. Det jeg selv sliter med akkurat nå, er at når jeg går på nettet, eller ser i blader, på tv eller i butikken, er klesstørrelsene. Det er meg selv når jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser en refleksjon av hva jeg har blitt fortalt at jeg ser ut som. Hver morgen, ser jeg meg selv i speilet og prøver å finne positive trekk ved meg selv, det hjelper. Jeg prøver så godt jeg kan å se positive sider ved livet hvert minutt av min tid. Livet kan være så fantastisk visst med klarer å se det positive i det. Alt det vonde i livet mitt prøver jeg å vri til det positive. Om det skjedde for en grunn, det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg har lært utrolig mye av det. Og det har gjort meg til en ti ganger sterkere person en jeg ville vært om jeg ikke hadde vært gjennom det. Det er jo i motbakke det går oppover.

Trening har aldri vært mitt yndlings tema. Jeg hater det som pesten. Det er det verste jeg vet på jord! Men, jeg skulle gjerne vært i bedre form for å kunne gjøre mye mer.. Men jeg vill ikke jobbe for det..

Vell, det var vell innstillingen jeg hadde før jeg begynte på folkehøgskole. Gym er ikke negativt ladd lenger. Det er rettere sagt noe jeg ser på som ok. Jeg elsker det fortsatt ikke, men jeg tror at finner man nok man liker så er det supert. Kampsport er slitsomt, men gøy! Men jeg ser at jeg må gjøre ting på fritiden for å komme meg ordentlig i form slik jeg hadde som mål med dette året. Jeg har ikke tenkt til å avsløre hva jeg kommer til å gjøre, bare at jeg begynner i morgen, og over helgen er det godte stopp og generelt usunn mat. Jeg skal begynne å spise sunnere, renere og trene. Jeg gjør dette for å komme meg i form, men først og fremst for å klare å føle meg vell med meg selv, noe jeg aldri kan huske å ha gjort. Jeg har enten trøste spist eller så har jeg bare rett og slett pakket i meg alt for mye søppelmat! Det slutter her! Jeg trekker en strekk akkurat nå, klokken 00.20 den 18.11.14! Jeg skal slutte å ødelegge kroppen min og begynne å ta mer vare på den som om at jeg bryr meg om den, noe jeg virkelig ønsker å gjøre. Men jeg vill ikke ta noen snarveier, jeg vill gjøre dette på egenhånd med min egen styrke. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å ta imot hjelp og veiledning, men jeg kommer ikke til å ta noen piller eller enkle utveier for å oppnå målet mitt, for skal resultatet stå på fast grunn, må den være bygd på solid stein!

(kveldsmotivasjon min burde stikke innom på dagen også....) over og ut! WISH ME LUCK!

Time flies

Å huj som tiden flyr! Jeg skulle jo svare på kommentaren også skulle jeg ha skrevet to innlegg før dette! Men tiden går når man har det gøy. Vi har gjort så mye at hver gang jeg har skulle sette meg ned med å skrive om det har det bare stått stilt. Men så kan det jo også ha litt med at jeg har vært syk de siste to ukene. Så det har gått litt opp og ned. Nå begynner jeg å bli god og frisk igjen. For å svare på den siste kommentaren på det andre innlegget, jeg tenker på å gå videre med kinesisk etter folkehøgskolen, for så å ta journalistikk, men jeg tenker og på å ta det omvendt, journalistikk først og så kinesisk. Dette er den foreløpige planen min, men man vet jo aldri, kan jo hende jeg finner ut noe annet i løpet av året.

Så for det vi har gjort. Jeg har badet(antagelig grunn til at jeg har vært syk, pluss at hele skolen er syk) tre dager på rad. Men så avsluttet vi målet om å fortsette fordi jeg ble syk og TinA ikke ville bade alene(antageligvis). Jeg har ridd på hest. Virginnia for det meste som hun heter. Jeg har lært litt TaiChi, kampsport og Kinesisk. Vi har spist mye god mat, bakt potet, pizza, kylling, fisk osv. Jeg har møtt så mange forunderlige folk, fascinerende folk, og jeg kan ikke si det ofte nok. For jeg vet bare en brøk del og ikke det en gang om de folkene jeg nå deler hjem med. Jeg har bare sett det de ønsker at jeg skal se av dem. Jeg kan ikke på noen som helst måte si at jeg kjenner dem, ja jeg begynner å få et lite bilde av hvem de er, men jeg kjenner dem ikke. Det imponerer meg litt, samtidig som det skremmer meg en smule, hvor mye en person er i stand til å gjemme av seg selv.

Jeg er faktisk utrolig stolt over meg selv. For jeg har fullført "innføringsperioden" på skolen. Det betyr at systemet er testet ut og vi er innført i hvordan skolen fungerer. Det kan jo da bli interessant å se hvordan det er etter innføringsperioden. Men jeg kjenner det er godt det er ferie og jeg er hjemme i Mosjøen igjen. Tror de fleste av oss trengte en liten ferie fra både hverandre og skolen. Det er mange inntrykk og dette er tiden på å fordøye dem, analysere både seg selv og andre om hvordan man vil ha det. Men det var det jeg ha å si for i dag. Jeg må nok fylle på litt med et nytt innlegg ganske snart med litt bilder og mer som jeg har glemt å nevne her.. Er for trøtt.. Zzzzzz natta..

3th week

Da er man begynt å bli godt kjent på internatet og hvordan jeg og folk  takler det nye livet vi har begynt sammen. Ulike meninger om det, litt forskjellig hvordan folk takler ulike ting. Men men, stort sett går alt bra. Bare pirk som man som regel finner ut av sammen. Jeg vil si jeg henger nogenlunde med de andre, men jeg har en arm som ikke helt vil være med på laget. Da er det godt å ha stemor å spørre om råd når man blir usikker på egen helse. På disse to hele ukene jeg har vært her har jeg oppdaget en god del ting som mine foresatte har prøvd så hardt å lære meg. Det å ta opp etter seg, klær, kopper og kar. Ekstremt viktig!!!! Utrolig irriterende når andre ikke gjør det og man trenger plassen andre unødvendig tar opp.. Jeg har herved lært.. Man skulle jo tro at å holde en liten korridor og et lite hybel kjøkken rent ikke skulle være noe problem når man var elleve stykker som kunne ta litt og litt.. Men neida. Kjøkkenet er mishandla og gangen huser nå angorakatter.. Denne uken er jeg og en/ei annen internat ansvarlig, noe som innebærer å hente kluter, bøtter og slikt for å vaske på torsdag, samt å passe på at det er nogenlunde rent og pent på internatet. Lettere sagt en gjort. Men man skal vell alltids få det til. Jeg er kommet meg godt inn på rommet mitt og har begynt å få god oversikt over hva jeg har og hva jeg trenger av ting. Rommet ser ikke så dårlig ut og jeg trives der inne.

I dag hadde Nathalie bursdag, så da bakte jeg og noen jenter en stor sjokoladekake med kvikklunsj. Vi sleit noe ekstremt med den for å få den bra, og spiselig ble den, men om den ble så pen er en annen sak. Men vi feiret bursdagen med kake, ballonger og vann xD Så satte vi den ut slik at resten av skolen kunne stikke av med et stykke vist de ønsket det. Ellers i dag har vi hatt kammerkor, jeg har blitt delt inn som sopran. Jeg tror ikke jeg synger surt, men er usikker, får tilbake meldinger om at jeg ikke gjør det såe x) Får satse på at det ikke høres alt for ille ut. Sener i kveld blir det internat møte med Solgunn, så da er det bare å sette frem sjokoladen og håpe vi ikke har gjort noe alt for galt. Smiske med Solgunn innebærer sjokolade av alle sorter. Hihi, Peace out! (Y) 

Home is where the heart is

Jeg hadde egentlig aldri tatt i betraktingen at jeg skulle få hjemlengsel. Det var bare en liten baktanke jeg hadde begravd dypt og bakerst i hodet. Men jeg kjenner det på hele kroppen. Jeg savner snufsa, sjæfs snufsern, snørrungen av snufsa og snørrunge nr 2 av snufsa. Jeg savner å si god morgen til dem, til å glede meg til at snørrungen skal komme hjem slik at vi kan se anime sammen. Jeg savner å klø sjæfs snufsern på ryggen etter å ha gitt ham en klem. Jeg savner lange, meningsfulle samtaler med snufsa. Og jeg savner deres evne til å stå sammen med meg og ordne opp som en hel gjeng med snufser. 

De er de beste folkene som finnes.

Week end

Da var det plutselig gått seks dager siden siste innlegg. Har opplevd utrolig mye og fått mange nye venner. På mandag da skolen begynte var vi på får første morgensamling etter frokost, som vi har vær morgen. Der fikk vi vite litt om hva som skulle skje denne uken ettersom at dette kom til å være en litt annerledes uke, naturligvis. Vi kom ikke til å følge timeplanen som kom til å gjelde for resten av året. Dette er jo da forståelig siden vi er helt nye på skolen og ikke vet noe om hvordan ting egentlig fungerer. Men vi kom raskt i gang. Hver morgen klokken 07:45 samles vi til frokost og smører oss lunsj som skal fortæres klokken 11:15. Min timeplan ser slik ut til vanlig:

Så hver morgen bortsett fra onsdag, torsdag og lørdag har jeg kampsport trening på begynnelsen av dagen, før jeg har teori etter lunsj. Denne ordningen har vi valgt selv ettersom at vi da er opplagte til å ha teorien etter lunsj. Men jeg ser det at dagen blir mye lengre av dette. Jeg satt klokken fire og følte at klokken snart var sengetid.. Men men, jeg går ut i fra at dette er noe jeg blir mer vant til etterhvert. På kveldstid blir jeg utrolig rastløs når jeg har hatt kampsport på morgenen. Jeg er usikker på om at det er en god følelse eller ikke, men jeg vet at det er bra, for jeg kjenner at jeg vil ut å røre på meg, jeg vil ha mer kampsport og bli svett. Som regel har jeg bare ignorert rastløsheten før men nå kjenner jeg at det ikke går. Nå som jeg har trent et par dager føles det som om at jeg ikke klarer å stoppe. Jeg vil bare fortsette. Det jeg ser er at jeg ligger litt bak de andre, men jeg tar det ikke som et nederlag.. Jeg tar det som en utfordring, om at da skal jeg prøve å nå opp til dem, bli raskere og bedre en jeg var dagen før. Jeg vet jeg ikke kommer til å bli like god som de som har trent halve sitt liv, men jeg stiller mot meg selv, jeg er min egen konkurrent. For å si det slik, så er de ikke mine motstandere, men mine medspillere som gir meg motivasjon til å bli bedre for hver dag, å gi det jeg har. 

Kinesisk er vanskelig, men jeg ser det går fremover. Tegnene er vanskelig å huske, men jeg begynner å huske tre av de fem tegnene vi har lært foreløpig. Ni, hao, og ma, er tegn jeg nå kan skrive nogenlunde. Jeg har igjen å lære meg hen og wo. Vi har begynt å si helt enkle setninger slik som "hallo", "hvordan har du det" og å svare på dem. Det brae med kinesisk er at det nesten ikke finnes grammatikk i språket. Alt skrives bare slik som det er, det dumme er at det er over 60 000 forskjellige tegn, og hvert tegn er et ord. Men i dagligtalen brukes det ca. 3000-3500 tegn. Skriftspråket kinesisk har ikke alfabetet på samme måte som vi har, de har tegnene som betyr ord, og må dermed pugge hvert et tegn for å kunne lese. Bokstaver kan man lære seg også kan man lese for eksempel engelsk, norsk, dansk, svensk osv. Men slik fungerer det ikke i kina. Det er litt hodebry, med det går seg vell til tenker jeg. 

Tirsdags morgen hadde vi morgensamling, etter det hadde vi orientering om fellesfag og en tur vi hadde på onsdag. Da fikk vi vite litt om skolekor, kammerkor og litt annet diverse. Etter det igjen hadde vi internatmøte for å bli litt bedre kjent og å avtale hvordan vi ville ha det på internatet ettersom at vi skal bo her i et år. Det kan være greit med noen regler da. Etter lunsj hadde vi vår første linje time hvor vi hoppet rett på trening. Det var tungt og vi fikk smaken på det med det samme. Det var mye tøy og bøy, men det var kjempe moro. Vi fikk laks til middag etter det. Jeg og Tina som går i min klasse har ryddevakt denne uken så vi måtte koste gymsalen. Senere på kvelden samla vi oss på internatet å spilte Alias sammen. 

Onsdag var det turdag, og da kunne vi velge mellom tre ruter opp til samme stede. Eidsvåg som var den lengste ruten, Sandvika(tror jeg) og stoltzen. Jeg gikk Eidsvåg, men har som må å komme meg opp Stoltzen i løpet av skoleåret. Vi var slitne når vi kom hjem på internatet men fornøyde, fikk tatt en god del fine bilder der fra. Etter fjellturen dro jeg og noen andre jenter på Ikea og shoppet, fikk også sett Åsane storsenter.

 

 

Torsdag hadde vi orientering og valg av valgfagene, jeg har valgt riding og Thai chi. Så jeg håper jeg får dem. Etter mat hadde vi vasking av internatene og rommene, så da var det stort sett det som ble gjort den dagen. 

Fredag var det trening igjen på morgenen etter morgensamlingen. Har lært at visst Espen(stipendiaten) står for oppvarmingen er den hardere en Liu hua sin oppvarming. Liu hua har mer aktiviteter som ballspill osv, mens Espen har jogging. Øvde på slag og spark samt at vi tok noen tester for å se hvor vi sto. Spenst, fart osv. På slutten av skoleåret skal vi teste igjen for å se forbedringene. Jeg satser på at resultatene er bedre da.  Ellers har det vært øving til elevkvelden som skal være i kveld. Jeg tror det kommer til å bli råbra! 

Vell, over og ut for denne gang! 

Moving in with the people

Så var dagen her. Startet med utrolig mange sommerfugler i magen i morges. Reisen nedover gikk helt fint, det var en lang tur og jeg tror ikke pappa kommer til å la meg velge rute uten oppsyn fra ham lengre xD Haha, ble noen smale veier som det bare var så vidt det gikk med bobilen. Men hva skulle jeg gjort uten en slik far som jeg har. Jeg ville ikke ha byttet han ut for alt i verden! Mange mener det ville vært klient eller rart å skulle dra på tur bare med faren sin, men jeg synes det er helt okey! Jeg stor trives i pappas selskap. På fredagen da pappa kom hjem fra jobb i halv ett tiden pakket vi siste rest i bilen før vi satte avsted. Ble veeeldig trist å skulle si hade til min kjære stemor, snufs.. Men men, går på med godt mot. Kjørte til klokka ble rundt ti før vi slo oss ned  et godt stykke før Lom. Der sov vi hele natta før vi kjørte videre til Åsane hvor vi overnattet på Bergen camping park. Møtte ei som var der sammen med foreldrene sine som het Suzanna(tror jeg det skrives). Veldig trivelig! Pappa og jeg satt å spilte Amerikaner, jeg tapte som det sang... Oh well. Så i morges kjørte vi opp på skolen til klokken var ti. Da satte han meg og pikk pakket mitt av før han måtte dra. Snufs, det var nok tungt å se ham kjøre avgårde ja.. Men jeg har møtt en god del folk i dag, selv om det er et fåtall av navn jeg husker... Så jeg fikk innlosjert meg selv og pakket ut, ble så fint at å. Hilste på flere folk, fikk møtt den ene læreren min, og fikk et lite bilde av hvordan skoleåret kommer til å bli lagt opp. Kommer nok til å gå bare bra dette! Åpningsfesten gikk bare greit, selv om at jeg følte meg litt alene i det store rommet hvor andre satt sammen med kjente og kjære, men det satt ei hyggelig dame ved siden av meg som gjerne ville prate litt. Vi fikk lapskaus til middag, etter det var det kaffe og kaker før foreldrene ble sendt hjem og vi skulle møte opp igjen til klokken syv på kvelden. De to timene i mellom endte vi opp på internatene hvor vi satt å spilte Alias og koste oss mens vi ble litt bedre kjent. Klokken syv møtte vi opp i gymsalen hvor det ble "bli kjent" aktiviteter hvor vi skulle presentere en person som satt til høyre for deg. Gikk bare bra. Etter det ble det kveldsmat hvor vi satt klasse vis og ble litt bedre kjent med dem. Resten av kvelden fikk vi gjøre som vi ville, da ble det litt mer ryddig på rommet før det ble kortspill sammen med resten av internat gjengen. Før jeg endte opp på rommet nå for å ta natta.

Hun jeg deler rom med heter Sigrid og virker som ei kjempe trivelig jente som jeg kan komme godt overens med. Pluss siden er at vi deler bad, bare jeg og henne. Ingen andre. Egentlig skal vi være to rom som deler bad, altså fire personer. Men vi er bare to personer på et bad. :D I morgen er det frokost klokken 07:45 og oppmøte i auditoriumet klokken 08:45. Så får vi se hva morgen dagen bringer. Savner familien og venner hjemme, men man får vell bare overleve, ser de fleste i høstferien såe x) Natti natt!

Slik så det da ut før jeg begynte å pakke ut alt.. 

kommer bilde i morgen om hvordan jeg har fått det ^^

Nearly there!

Først må jeg bare si tuuuuuuusen takk til Silje og Bodil som har sånn fantastisk tålmodighet med meg når jeg skal pakke for å flytte på folkehøgskole. Skulle tro jeg skulle flytte inn i ei 50 kvadratmeters leilighet for meg selv i følge Bodil. Det var med andre ord en god del som gikk i NEI-haugen. Ble fortsatt en god del som ble med selv om at jeg pakket ut en en god del som skal oppover til Herringen for å lagres der.  Må nok pakke en del i morgen ja, men heldigvis ikke noe av det jeg skal ha med meg, for der mangler jeg bare tre ting!!! :D Termos, matboks og bestikk. Matboksen ligger hos pappa i skapet, termos og bestikk skal jeg få hos mamma.  Så med andre ord er jeg snart i mål! Og bra er det, for i morgen tenker jeg å ha avskjedsfest for meg selv sammen med noen venner. Må bare gi dem beskjed først xD Så ble det ikke lange innlegget, måtte bare gi en oppdatering på at jeg snart er i mål. Zzzzz

Final countdown

Jaja, så begynner siste uke med pakking. Mens resten begynner i morgen(mandag) skal jeg komme meg opp til en anstendig tid å vaske et rottebur før jeg hiver meg rundt med min snille stemor, som har tilbydd seg, å  sortere ut hva jeg skal ha med å ikke. I mine øyne har jeg nok med, i min stemors øyne, og fars, har jeg alt for mye xD Jeg tror jeg stoler på deres dømmekraft ettersom at de begge har bodd på både hybler og internat i sin tid. Men så klarer jo jeg å pakke et flyttelass når jeg skal være borte i bare en helg og da.. Såe, litt hjelp kan være nødvendig. Jeg kommer jo tilbake i høstferien, og da har jeg et litt bedre innblikk i hva jeg har plass til og hva som er nødvendig. I går(lørdag) fikk jeg meg hårføner og vaskemidler. Så nå tror jeg ikke det er noe mer jeg burde kjøpe. Morgendagen vil vise. Skal rote kjellerstua skikkelig til før jeg drar på jobb mellom 15 og 18. Etter det er det vell tilbake til pakkingen? Jeg er glad jeg ikke skal begynne før om en uke.. Misunner ikke de som begynner i morgen, men på den andre siden så er det greit å komme seg inn i hverdagen og faste rutiner. Det vet jeg at jeg burde, fortere en snarest. Jeg ser frem til å få vite hvordan dette skoleløpet blir lagt opp og hvor ofte jeg burde trene, hvordan kosten blir, folkene, lærerne, byen og hvordan det blir å dele rom med ei helt fremmed ei. Det kan bli interessant. Jeg regner med dere alle ser frem til å lese det første innlegget neste søndag? Eller hur? (Som om noen leser dette uansett xD ) Jau jau, har ikke så mye mer å skrive for i kveld egentlig.. Peace out!

Shopping

De siste to uken har vi vært flinke her i huset. Både Lone, Bodil og jeg har vært ute å handlet til skole/internat start. Laken, sengesett, pledd, dyner, sjampo,  puter og håndduker er blitt handlet. Ellers har jeg bare sittet inne å brodert x) Prøver å få ferdig en julekalender før jeg reiser den 22. august nedover til Bergen slik at jeg kan få nr.2 med meg for så å få den ferdig til jul i år. Begynner å få en litt mer oversikt over hva jeg må ha med meg nå, men ser at det er lurere, slik som min kjære stemor sier, at jeg tar med meg alt ned til byen som jeg skal ha med meg meg. Så jeg har begynt å samle alt jeg skal ha med meg i kjellerstua utover golvet! Hah! Full okkupasjon av meg der nede. Har også vært sammen med mamma å handla. Fikk meg åtti liters sekk som jeg skal ha med til Kina, og en tights og en joggebukse. Nå har jeg egentlig ikke noen planer om å handle så mye mer til skolen bortsett fra diverse små ting. Fortsatt litt uenig med meg selv og pappa om jeg skal ta med meg vaskepulver nå eller kjøpe det der nede. Haha. Det har vært bygdadager oppi Herringen hvor mamma og co bor, så det har jeg fått kikket på. Er tradisjon å være der hvert år, klubb er alltid noe å få med seg ^^ Handlet meg noen lopper på loppemarkedet til og med. Tre filmer til 45,- Hysj, fy.. Jeg skal jo ikke kjøpe slikt xD Men men, Henning, mitt et årige tantebarn feiret bursdagen sin i dag(15.aug) selv om at han hadde bursdag den 10.juli.. Bedre sent en aldri? Fikk ferdig kalenderen akkurat i tide til å levere den fra meg. Takk gud jeg er ferdig for denne gang. Har jo en til som skal ha, Henning har jeg jo også lovet at skal få. Den tid den glede, arbeid er det visst ikke mangel på for den som leter. Nå er det bare en uke til jeg reiser. Pappa skal kjøre bobil nedover sammen med meg og flyttelasset mitt etter at han er ferdig på jobb, fredag den 22. august klokken 17. Stor gleder meg til turen, slike pappaturer bruker alltid å være koselige. Uheldigvis, siden han må på jobb på mandag får han ikke mulighet til å være med meg på velkomstfesten klokken 15 på dagen, men det kan jeg leve med.

Jeg synes ikke hele prosessen har vært spesielt stressende, men så har jeg da følt at jeg har hatt så god tid på meg. Det er nesten slik at det ikke er gått opp for meg at dette skjer, jeg flytter om en uke og blir borte i et år. Men planleggingen min er som om jeg skulle vært borte i to uker. Hvor skal jeg sette bilen til jeg kommer igjen, for eksempel. Men men. Jeg tipper den første måneden kommer til å bli den verste pga treningen. Jeg er såpass ute av form at jeg tror jeg kommer til å stavre rundt som en pingvin før jeg kommer inn i det! Hahaha, jeg kommer til å bli et komisk syn. Men jeg er fast bestemt på at jeg skal klare det. Etter en måned er vell stemor begynt å savne meg(forhåpentligvis xD ;D), så da kan jeg ringe å "søttre" litt, lol. Hjemlengsel tror jeg ikke blir noe problem, det er ikke noe jeg føler så sterkt på ettersom at jeg har vært vandt til å flytte mellom to hjem. Men jeg kommer nok til å savne familien ja.. Det kan bli tungt å ikke ha den fysiske og emosjonelle støtten som man kan få av en enkelt klem. En gang må man jo fly fra rede da.. Sukk.. Blir jo litt trist da. Det er jo ikke slik at jeg aldri kommer til å se dem, det er jo ferier osv, og folk er bare så langt unna som man vil ha dem ;)

3 Weeks left

Da er det endelig bare tre uker igjen! Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt dog.. Men det blir vell etterhvert. Rommet hjemme hos mamma er ferdig pakket, nå må jeg bare sortere litt der oppe, så er den saken biff. Etter det er det bare rommet i byen hos pappa som står igjen, men det kommer jeg til å ta til sist ettersom at det er der jeg oppholder meg mest. Jeg har virkelig ikke peiling på hva jeg skal ha med meg selv om at jeg har fått en utstyrsliste som gir et lite innblikk i hva jeg trenger..

• Dyne, pute og sengetøy må du ha med. Det samme gjelder håndklær og toalettsaker.  
• Kopp, glass, tallerken og bestikk til eget bruk på internatet. 
• Matboks og termos. 
• Badetøy, treningstøy og joggesko. 
• For eventuelle korte fjellturer; dagtursekk, turklær og fjellstøvler (dersom du har det.) 
• I tillegg kan du ha med sykkel og evt. instrumenter, men sørg for egen forsikring,

Noe klokere en det ble jeg ikke, så vi får se hvilke klær and stuff jeg tar med meg x) Jeg må begynne snart vet jeg, og det er litt skummelt. Men jeg stor gleder meg bare. Det blir gøy, morsomt, spennende og nytt. En frisk start på livet kan man si. Gleder meg til å se hvem jeg kommer til å dele rom med. Håper det er noen jeg kommer godt overens med. Jeg har funnet ut en del av de materielle tingen jeg skal ha med meg, slikt som filmer, bøker, et pledd osv. Men klær...? Ingen aning. Eller.. En viss aning, men ikke helt sikker enda. Jeg vet ikke om jeg har alt jeg trenger enda, og derfor burde jeg sette meg ned en dag å se på det. Oh well, den tid den sorg. Sorg er vell ikke rette ordet å beskrive det heller xD Pengene har det også ordnet seg med, nå vet jeg at jeg i det minste har å betale skolen med noe, pluss at jeg har verdens beste pappa og stemor som alltid vet råd når jeg står i knipe. 

Oh well..

Vell, lånekassen kan visst ikke gi meg noe mer en det jeg har fått av stipend/lån. Så da får man komme opp med noe annet, men som min kjære stemor sier "Det ordner seg alltid for snillepiker", så da får man vell stole på det både hun og mamma sier. Mamma har lovet meg hjelp med økonomien når den tid kommer, men det betyr at jeg må spare alt jeg kan de siste månedene jeg har igjen.. Og det betyr at jeg kommer til å leve knagert dette året.. Mon tro hvordan det blir med Kina turen min til våren.. Men den tid den sorg, eller kanskje man heller burde si glede :D

Men man finner vell alltids en løsning, så jeg kommer ikke til å stresse så hardt med det. Blir mer en nok stress etter som at jeg får vite hva jeg kommer opp i eksamen på torsdag, så jeg kommer heller til å være mer bevist på å ikke kjøpe noe som ikke er helt nødvendig. Jeg var i byen sammen med mamma og TG, der fikk jeg et par nye joggesko slik at jeg fikk byttet ut de gammle, åtte par sokker og en bh. Når jeg kom hjem fikk jeg en tights, en singlet og en top. Kjempe fint ble det også. Men nå er det natta! Haha.

Money is the big issue

Sååå... Man setter seg ned for å se på penger til folkehøgskolen ettersom at man har fått innvilget stipend og lån. 100 000 kr. Det virker som så veldig mye, men når man begynner å se på utgiftene, er det plutselig ikke fult så mye lenger. Når utgiftene går slik at jeg i teorien skal kunne klare det med det stipendet, men praksisen sier noe annet begynner det å surre litt i tannhjulene, også kalt hjernen. Hvordan er det mulig? Jeg må ut med nesten 9000 i måneden, men jeg får bare utdelt 7500 i måneden av lånekassen.. Ser dere problemet mitt?
I begynnelsen av hvert semester får man utdelt en litt større sum, men den går i hovedsak til linjeturen og til linjekostnader + den månedlige semester avgiften, og dermed sitter jeg ikke igjen med noenting. Jeg kommer ikke til å ha råd til mobil regning eller å kunne handle noenting i Kina. Ergo, jeg har 700 kr igjen i etter at alle utgifter er betalt på hele året.. Hvordan er det mulig spør du? Ikke vet jeg..... Ingenting gir mening og jeg ser ganske mørkt på det. Slik som det ser ut har jeg ikke en gang råd til å kjøpe meg en fordømrade kjærlighet på pinne en gang.. Jeg kommer ikke til å ha noenting i løped av et helt år.. Hvordan i alle dager skal jeg klare å kjøpe meg treningsklær? Jeg har jo heller ikke råd til behandlingen for ryggen min.. Jeg vet ikke lenger.. Det er greit jeg skal jobbe i sommer og jeg skal selge bilen... Men så mye penger har jeg ikke..

Det hjelper ikke så mye å tenke på den nå... Jo mer jeg tenker jo mer fortvilet blir jeg, skal ringe lånekassen i morgen og se hvor det går... Natta ZZzzzz

Drama

Noen ganger burde verden bare ta det litt med ro.. Og med verden mener jeg den lille boblen jeg befinner meg i, kalt Mosjøen. Hvorfor er det ikke slik at folk bare kan være greie med hverandre og oppføre seg uten å skape masse bråk? Det begynner å bli slitsomt med alt som fåregår rundt hele tiden, i tillegg kommer skolen og russetiden. Akkurat blitt ferdig med de siste prøvene før eksamenstiden begynner og da er det faktisk ikke plass til så veldig mye mer. Jeg må faktisk kunne ta meg tid til å øve på disse prøvene ettersom at det "bare" har betydning for resten av livet mitt, no biggie.

Savnet etter å kunne ytre seg gjennom musikken begynner jeg å kjenne på. Så at de har valgfag gitar på Åsane, men da trenger jeg helst en gitar som jeg kan ta med meg står det... Og jeg har ingen gitar, og jeg tviler på at jeg får med meg en, selv om det kunne vært greit å lært seg å spille på en.. Kanskje jeg får låne mammas kassegitar? Skader ikke å spørre. Jeg har mange instrumenter jeg kunne tenkt meg å lære, men jeg har verken ork eller tid til det føler jeg.. Det er nok heller det at jeg har feil prioritering av tiden min, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det på noen annen måte. For jeg prioriterer heller vennene mine.

Russen herjer som aldri før, fikk nettopp med meg at rødrussen hadde kasta egg på en blåruss.. Dårlig gjort spør du meg.. Nå planlegger blårussen hevn på alle rødrussen.. Synes de som har gjort noe burde stå frem for det slik at resten ikke må lide for det, det er bare umodent gjort. Men men.. Jeg forventer ikke så mye av den gjengen at det gjør noe. Gleder meg til å komme meg bort en stund å få ting på avstand, kanskje jeg klarer å se litt mer positivt på byen da og ikke så mye negativt. Foreløpig har russetiden vært bra den, har ikke noe vanngevær da, men en sprøyteflaske fra pappa før vell duge. Bedre en ingenting. Har sovet i rundkjøringa på 7/11, noe som var veeeeeldig kaldt, men både jeg og Silje Bårdsen overlevde. Kan hende jeg skriver senere i dag ettersom at jeg har tenkt meg opp i skaret på Øyfjellet etter skolen en gang med Silje Emilie. Peace out!

Long time no see

Woooæææ, nå er det lenge siden jeg har skrevet sist! Ha, jeg er ikke noe god på å skrive regelmessig nei! Men men, kan jo prøve å holde det vedlike når man kommer på det x) Men etter som at jeg er lei av å bare skrive til meg selv, kommer jeg til å legge bloggen min ut på fb som en annen "attention whore". Haha.
SÅ! Hva har lille trille gjort? Jo, veldig spenndende historie som alle sikkert vill høre! Man begynte å spille LOL(League of Legends) på tirdag(29.april) ettersom at man ble invitert på lan etter russedåpen som skulle finne sted den 30. april dagen etter. Fant jo ut da hvorfor folk synes det er gøy x) Vill ikke si jeg er hekta, men det er definitivt noe jeg kan gjøre på fritiden, over å ut med sosial live for meg! Men men, så var man jo på russedåp da, ble døpt "Senpai" slik som russenavnet mitt lød. Klarte jammen meg også å unngå bart med å styrte en halvliter med rusbrusen "bare". Var da ikke så ille, det eller så har jeg bare trening med å styrt drikken til min bestevenninne! Haha. Kan ikke si været var med oss, for det snødde og var rundt en grad. Kaldt! Russepresten var blå av kulde =^.^= Etter at vi hadde fullført dåpen stakk jeg, Anne Sofie, Silje og Astrid til kinoen slik at vi kunne sitte inn der til vi ble hentet og dro hver til sitt. Jeg dro på lan til Kristine, Elise og Benjamin og der ble jeg sittende hele natta og ut dagen til klokken var rundt 21.00 før jeg stakk til Silje for å drikke med henne og Astrid(edrurussen) som ikke drakk. Hadde det gøy helt til jeg sovna på gulvet! Haha, var jo ikke mye søvn natta før, men etter en og en halv time ca på gulvet bar det til køys, herlig... Og i tillegg gikk man i første mai tog! Gjorde dagens gode gjerning og gikk med et palestina flagg og fant ikke ut før midt i toget at jeg gikk for SV.. Litt sent å trekke seg ut så man gikk da hele toget.

Dagen etter pellet man seg hjem. Huset ble plutselig full av folk etter middagen pga Lones konfirmasjon, så da rømte man ned sammen med Lena og så "Fly" før man fikk spillt to runder på LOL.. Høhø, men nå er det natta! Stor dagen er jo i morgen, og ingen sure miner! ;)

The optimist

Vell jeg sa jo at jeg skulle skrive et litt emr positivt innelgg, så her er det!
Som min kjære stemor ga meg litt tips om begynte jeg å spekulere litt på hvordan det kom til å bli å flytte ut og hvordan internat livet kom til å bli. På Åsane er det sju internatbygg som alle nylig har blitt pusset opp, hvert bygg består av åtte til tolv dobbelt rom der som regel to av rommene deler bad. Jeg ser ikke på dette som noe problem akkurat så lenge de ikke bruker et år på badet, og da er det jo egentlig bare å stå opp lit tidligere for å komme seg inn først? Right? haha. Oh well. Man kommer nok som alltids til en enighet om slikt. Jeg går ut i fra etter som at vi alle sammen er i samme båt og sikkert like usikre, kommer ikke noen til å være bitchye som det så pent heter.

Det å bo der er ikke det jeg bekymrer meg for akkurat nå, det kommer vell siden tenker jeg. For akkurat nå lider jeg under den illusjonen at "Det går sikkert bra, hvor ille kan det være?"... Det er vell heller det at jeg faktisk må velge ut hva jeg skal ha med meg å bruke i et år som bekymrer meg. Hva skal jeg ta med, hvor mye osv.. Det er så mye som er uvisst og jeg håper vi får mer informasjon som kan hjelpe meg litt å rydde opp i det rotet av et hode jeg har. Men så er det jo ikke før den 24. august skolen begynner så jeg har jo enda god tid på meg.

Jeg har den innstillingen at alt ordner seg til slutt. Eller "Alt ordner seg for snille piker" ;)
Veien dit akkurat nå virker så lang.. Men 11.september virker ikke som et halvt år siden heller. Så tiden går så alt for fort, og jeg kan kjenne den renne mellom hendene mine som sandkorn i et timeglass. Det er skremmende, og jeg føler for bare å sitte fast i akkurat dette tidspunkt. Frysetiden uten å gå videre. Jeg er redd for endringe og hva som venter der ute. Krav og forventninger som kommer til å forventes av meg da, og de som forventes av meg nå som jeg ikke føler jeg klarer å fylle. Men samtidig er jeg spent nettopp på grunn av det uvisse som venter meg der ute. Jeg gleder meg til å utforske området rundt, byen og menneskene. Nysgjerrigheten driver meg videre Men er jeg klar for et slikt eventyr? Når er man noen gang klar? Og som den impulsive personen jeg er, er det bare å hoppe i det med hodet først. Det nytter ikke å stikke foten nedi vannet og tro at det er det. Man må kjenne det på hele kroppen skal man virkelig oppleve det. Og jeg elsker å hoppe fra kanten.

Nå når det er sagt, så har jeg en jobb forran meg. Åsane er en realitet, jeg skal dit. Det er ikke lenger en drøm eller en tanke som svirrer rundt i lufta. Jeg har bestemt meg, jeg skal klare det. Jeg skal ikke vende hjem og si "Jeg klarte det ikke..". Jeg skal komme hjem, jublende over at jeg jobbet for det, og jeg klarte det. Det er mitt mål, for skal ikke svikte meg selv. Dette handler ikke om noen andre, dette handler om min selvrespekt for meg selv. I morgen skal jeg på behandling hos Tøndels fysikalske klinikk. Det er start skuddet mitt.. Ikke i månedeskiftet, for det er bare å utsette ting. Men jeg kan ikke gjøre noe annet midt på natta, en å bestemme meg for at dette er noe jeg skal gjennomføre.

Disse innleggene skriver jeg for det meste for meg selv ettersom at jeg ikke akkurat regner med at noen leser dem. Men visst det er da noen der ute.. Som tar seg tid til å lese gjennom vrøvlet mitt x) Så vit det.. At jeg kommer aldri til å gi meg, når jeg har bestemt meg for noe. Peace out.

What to do..

Hva gjør man når man sitter i så deep shit at man ikke vet hvilken ende man skal snu seg til, for over alt er det bare problemer?
Vet ikke? Nei ikke jeg heller....
Ugh. Kjærlighets problemer, venneproblemer, skoleproblemer, familieproblemer grovt forklart. Det er så mye som skjer at jeg vet ikke lenger opp og ned på problemene mine. Jeg sier ikke at jeg gir opp, det blir bare mye når man får dem slått i ansiktet med en stol. Jeg gjør så godt jeg kan, men det hender det bare sier stopp og jeg bare må legge fra meg alt jeg har selv om jeg ikke har tid til det, og gjøre noe helt annet for å få hodet mitt ut av det litt. Jeg har enda to innleveringer som skal inn, og er ikke ferdig med noen av dem.. Men en heldagsprøve igjen så er jeg i mål.. Jaja, over og ut. Kommer et litt mer optimistisk innlegg litt senere.

Haha.. Vell jeg fant ut av noen innstillinger nå! Så nå er det faktisk mulig å kommentere visst det er ønskelig ^.^  vet jo ikke da om det faktisk er noen som følger med der ute med pytt pytt! Jeg skriver fordi!

Siste frist?

Torsdag.. Noe som betyr gym på skolen.. Har aldri vært noen stor fan av gym kan jeg på stå å si.. Jeg liker å holde på uten noe faste opplegg.. Jeg må gjøre slikt når jeg har motivasjon til det.. Og det er som regel ikke når du har en haug med folk som pomper jern med manualer og vekter på et lukket, varmt rom i en bombekjeller... Jeg må trene ute i det fri. For da føler jeg meg fri som fugelen, og at jeg kan gjøre hva jeg vil! For det er det treningen betyr for meg, at jeg skal kunne føle meg fri i min egen kropp, og ikke som i et fengsel. Egentrenings perioden i gymmen er snart over, og jeg føler ikke at jeg er et skritt i riktig retning... Selv om at jeg vet at jeg har tatt noen skritt, de er ikke store, men de er det.. Men jeg vet at det ikke er nok til å tilfredsstille min gymlærer. Dette er mer mentale steg en fysiske..

Det er ikke bra for knærne mine å jogge, så jeg burde heller sykkel eller gå. Men jeg får ikke lov til å dra ut å gå i gymtimene, for hun kan ikke se meg da under egentreningstimene.. Men hun ser meg jo heller ikke når jeg er i gymsalen, og hun er nede på styrketreningsrommet.. Sykklene der er så smale seter på og det at jeg ikke har noen som helst fremgang visuelt gjør at jeg mister motivasjonen min. Et sikkerstikk på at jeg er gått lei, er når jeg begynner å tulle.. På det viset er jeg som en fire åring som ikke vil legge seg.. Jeg liker selskap når jeg trener, for det gjør det så mye enklere, men det må også være noen som kan hjelpe meg med å holde tempoet og motivasjonen oppe.

Så for å hjelpe meg selv litt har jeg laget en egen mappe på dataen med inspirasjons bilder! Haha, vell, noe må man gjøre ;)

Ny livsstil?

Som sagt skal jeg på folkehøyskole til høsten. Den kommer til å kreve sitt. Dermed er det lurt å komme seg litt i form, men burde man ikke også endre litt på kostholdet? Det har jo en stor innvirkning på helsa. Målet mitt er ikke å ta av meg mest mulig kilo.. Eller å bli en sylfide, for det kommer jeg ikke til å bli, men målet mitt er å få en sunn og god kropp som jeg klarer å bruke til det jeg vil. Selvfølgelig, det å miste et par kilo gjør det mye lettere på veien videre, og som min kjære far så pent sa det "Målet er jo ikke å ta av seg, det er jo bare en bieffekt av å trene".
Når det er sagt er dørstokk mila lang.. Men et sted må man begynne, og det har jeg gjort. Lørdag 1. februar var jeg ute å jogget med intervall. Det går ikke fort, men jeg bruker en del teknikker som jeg har sett på puls, ser ut til å funke! Normalt sett ville jeg jogget med ryggen bøyd fremover og føttene trampende i bakken under meg. Men visst man har en strak holdning og ruller mere på føttene en å hammre dem ned går det mye bedre.
Før har jeg vært mere på den at piller hjelper.. Da slipper jeg å gjøre noe, men nå som målet ikke lenger er å bli tynn, hjelper ikke pillene. Klart de kan få av meg noen kilo, men visst man pakker kroppen full av medikamenter, hva blir da bivirkningene da? Tørr man noen gang lese på baksiden og se hva man kan få av alle de så kalte gode stoffene? Jeg hører historie etter historie om folk som har fått kreft etter å ha gått på forskjellige slanke piller, stoffskifte problemer osv. Vill jeg ende opp der? Nei. Jeg lette i skapet og fant åtte forskjellige slanke produkter. Åtte stykker, på tre år. Noen er tatt av, andre ikke. Detox kurer, slankende kaffe, chilli fat burner, 30 days, konjak osv..
En femten år gammel jente, med så gale kroppsperspektiver at det halve kunne vært nok. Jeg vet jeg er stor, men piller burde man ligge langt unna. Det finnes ingen snarveier til god helse, den må man jobbe for, akkurat som karakterer. For noen kommer det lett til, andre ikke. Slik er det bare, verden er ikke rettferdig.
Greit jeg liker tigrer, men nå vill jeg ikke ha flere tigerstriper på magen. Men man kan ikke slutte å leve heller da, så jeg har smått begynt å bytte ut sjokoladen med en appelsin og noe nøtter. Vet at det ikke er det beste man spiser, men hey.. Det er bedre en sjokoladen ;)
Løpet er i gang, og det er siste innspurt før livet utenfor lille Mosjøen begynner.

Where to start?

Vell la oss starte på begynnelsen! I november 2013 tok jeg mot til meg å søkte meg inn på en folkehøyskole i Bergen kalt Åsane folkehøyskole som ligger omlag en halvtime utenfor Bergen. Jeg søkte også på tre andre folkehøyskoler slik at jeg kunne ha alternativer visst jeg ikke skulle komme meg inn på Åsane. Men gjett hva! Lille trille kom seg inn! Jeg er så stolt at jeg nesten sprudler av glede, for det hele har nesten vært litt uvirkelig for meg. Først ble jeg kontaktet av linjelærer Finn, som spurte litt rundt gymkarakteren min som er vell.. eh.. kremt ikke akkurat god.. Jeg forklarte hva det gjald og jeg fikk følelsen av at det var et veldig positivt svar. I går, 1.feb fikk jeg mail om at jeg var blitt tilbudt plass ved Åsane folkehøyskole!

SÅ! Jeg har karakteren 2 i gym. Noe jeg har tenkt til å endre på. Jeg skal komme meg i form til skoleåret starter slik at jeg klarer det! Kondisjon og trening står på programet fremover. Så visst noen der ute vil ut å gå, rop ut. Jeg er med! Og visst tilfeldigvis noen har tenkt seg til Åsane og ser lille meg, gi gjerne et pip fra seg x)

Jeg føler meg som en rosa blogger.. Huff, jeg kommer til å bli mobba av pappa visst jeg ender opp slik! haha! (fleip mellom oss ;D  )

Ikke stress, man kommer dit man skal.

Men halve eventyret er jo veien dit.