Money is the big issue

Sååå... Man setter seg ned for å se på penger til folkehøgskolen ettersom at man har fått innvilget stipend og lån. 100 000 kr. Det virker som så veldig mye, men når man begynner å se på utgiftene, er det plutselig ikke fult så mye lenger. Når utgiftene går slik at jeg i teorien skal kunne klare det med det stipendet, men praksisen sier noe annet begynner det å surre litt i tannhjulene, også kalt hjernen. Hvordan er det mulig? Jeg må ut med nesten 9000 i måneden, men jeg får bare utdelt 7500 i måneden av lånekassen.. Ser dere problemet mitt?
I begynnelsen av hvert semester får man utdelt en litt større sum, men den går i hovedsak til linjeturen og til linjekostnader + den månedlige semester avgiften, og dermed sitter jeg ikke igjen med noenting. Jeg kommer ikke til å ha råd til mobil regning eller å kunne handle noenting i Kina. Ergo, jeg har 700 kr igjen i etter at alle utgifter er betalt på hele året.. Hvordan er det mulig spør du? Ikke vet jeg..... Ingenting gir mening og jeg ser ganske mørkt på det. Slik som det ser ut har jeg ikke en gang råd til å kjøpe meg en fordømrade kjærlighet på pinne en gang.. Jeg kommer ikke til å ha noenting i løped av et helt år.. Hvordan i alle dager skal jeg klare å kjøpe meg treningsklær? Jeg har jo heller ikke råd til behandlingen for ryggen min.. Jeg vet ikke lenger.. Det er greit jeg skal jobbe i sommer og jeg skal selge bilen... Men så mye penger har jeg ikke..

Det hjelper ikke så mye å tenke på den nå... Jo mer jeg tenker jo mer fortvilet blir jeg, skal ringe lånekassen i morgen og se hvor det går... Natta ZZzzzz