Jeg hadde egentlig aldri tatt i betraktingen at jeg skulle få hjemlengsel. Det var bare en liten baktanke jeg hadde begravd dypt og bakerst i hodet. Men jeg kjenner det på hele kroppen. Jeg savner snufsa, sjæfs snufsern, snørrungen av snufsa og snørrunge nr 2 av snufsa. Jeg savner å si god morgen til dem, til å glede meg til at snørrungen skal komme hjem slik at vi kan se anime sammen. Jeg savner å klø sjæfs snufsern på ryggen etter å ha gitt ham en klem. Jeg savner lange, meningsfulle samtaler med snufsa. Og jeg savner deres evne til å stå sammen med meg og ordne opp som en hel gjeng med snufser.
De er de beste folkene som finnes.
Awww søte du. :) Synd jeg ikke kan se bildet. Og gjett om jeg savner å si "din skyld".. Hihi Ja vennen vi snufser sammen så blir det såååå fint uansett hvor man er. Synes du er kjempeflink jeg..:D <3
ReplyDelete