Jeg har sittet å tenkt her et par dager nå, og jeg har bare blitt mer og mer deppa av det. Jeg ser rundt meg, folk som krangler og sloss. De ødelegger hverandres og sine egen liv. Jeg ser tilbake på mitt eget liv og alt har ikke alltid vært like lett. Så hvorfor er vi her egentlig enda? Hvorfor er jeg her enda? Folk sliter som bare det, i ulike grader selvfølgelig, og folk bare ignorerer det, de strekker ikke ut en hjelpende hånd. Noen gjør det jo selvfølgelig, men så alt for ofte blir det bare ignorert. Det jeg selv sliter med akkurat nå, er at når jeg går på nettet, eller ser i blader, på tv eller i butikken, er klesstørrelsene. Det er meg selv når jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser en refleksjon av hva jeg har blitt fortalt at jeg ser ut som. Hver morgen, ser jeg meg selv i speilet og prøver å finne positive trekk ved meg selv, det hjelper. Jeg prøver så godt jeg kan å se positive sider ved livet hvert minutt av min tid. Livet kan være så fantastisk visst med klarer å se det positive i det. Alt det vonde i livet mitt prøver jeg å vri til det positive. Om det skjedde for en grunn, det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg har lært utrolig mye av det. Og det har gjort meg til en ti ganger sterkere person en jeg ville vært om jeg ikke hadde vært gjennom det. Det er jo i motbakke det går oppover.
Trening har aldri vært mitt yndlings tema. Jeg hater det som pesten. Det er det verste jeg vet på jord! Men, jeg skulle gjerne vært i bedre form for å kunne gjøre mye mer.. Men jeg vill ikke jobbe for det..
Vell, det var vell innstillingen jeg hadde før jeg begynte på folkehøgskole. Gym er ikke negativt ladd lenger. Det er rettere sagt noe jeg ser på som ok. Jeg elsker det fortsatt ikke, men jeg tror at finner man nok man liker så er det supert. Kampsport er slitsomt, men gøy! Men jeg ser at jeg må gjøre ting på fritiden for å komme meg ordentlig i form slik jeg hadde som mål med dette året. Jeg har ikke tenkt til å avsløre hva jeg kommer til å gjøre, bare at jeg begynner i morgen, og over helgen er det godte stopp og generelt usunn mat. Jeg skal begynne å spise sunnere, renere og trene. Jeg gjør dette for å komme meg i form, men først og fremst for å klare å føle meg vell med meg selv, noe jeg aldri kan huske å ha gjort. Jeg har enten trøste spist eller så har jeg bare rett og slett pakket i meg alt for mye søppelmat! Det slutter her! Jeg trekker en strekk akkurat nå, klokken 00.20 den 18.11.14! Jeg skal slutte å ødelegge kroppen min og begynne å ta mer vare på den som om at jeg bryr meg om den, noe jeg virkelig ønsker å gjøre. Men jeg vill ikke ta noen snarveier, jeg vill gjøre dette på egenhånd med min egen styrke. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å ta imot hjelp og veiledning, men jeg kommer ikke til å ta noen piller eller enkle utveier for å oppnå målet mitt, for skal resultatet stå på fast grunn, må den være bygd på solid stein!
(kveldsmotivasjon min burde stikke innom på dagen også....) over og ut! WISH ME LUCK!
Lykke til og du må da huske at noen er bestandig veldig veldig glad i deg uansett "størrelse" som du skriver. Du er ei flott jente på alle måter. Gå for målet ditt med eventyrlyst og ha det MORO.. :D
ReplyDeleteAlltid :D <3
ReplyDelete