I am going to throw up if this does´t end soon.

Jeg sitter her i kveld. Resten av kollektivet er våkent, men jeg er alene. Det er 16.oktober, og tre dager til jeg skal levere en gruppe eksamen. Jeg skal også levere en 15 siders analyse med ei som ikke har begynt å skrive enda. Jeg har begynt, men bare fått ned et avsnitt. Jeg skulle skrevet om en hendelse til gruppe eksamen. Men der har jeg ikke begynt enda. Jeg får ikke ut et ord. Dermed skriver jeg dette, for kanskje å kunne løsne litt opp i det. Jeg er kvalm og kjenner at halsen snører seg sammen, og øynene er på nippe til å begynne å renne. Jeg er ikke lei meg, bare sliten. Jeg vil ha ro. Ro uten å måtte tenke på en eksamen, enda en innlevering. Jeg er sliten, så sliten at tanken på å bare gi opp har streifet tankene mine så mange ganger at jeg har mistet telling. Men jeg har ikke lyst til å gi opp. Akkurat slik som jeg ikke har lyst til å gi opp målet mitt med å gå ned i vekt. Jeg vet jeg har gått opp minst tre kilo denne eksamenen bare. Fordi jeg har spist dårlig, vært stresset og enkelte ganger ikke spist i det hele tatt pga mangel på matlyst.
Jeg tenker at bare jeg kommer meg gjennom disse to eksamene, får jeg et puste rom til å samle meg. Det er alt jeg trenger, et pusterom til å ikke tenke. Bare være. Derfor gleder jeg meg til torsdag. Da får jeg se min kjæreste stemor. Og da blir alt bra igjen.

Jeg innså nettopp hvor mye jeg savner familie. Jeg var ikke hjemme i sommer i det hele tatt. Jeg savner pappa, jeg savner Bodil, jeg savner Lena, jeg savner Christer, jeg savner mamma, jeg savner Tor Gunnar, jeg savner Hedda, jeg savner Snorre, jeg savner Helena og familien hennes, jeg savner mormor og morfar, jeg savner tante Rita og hennes familie.
Jeg savner å få en klem av de jeg bryr meg om. Jeg vil hjem. Jeg vil våkne opp hjemme i morgen, ikke i denne jævla byen hvor jeg ikke kjenner en sjel. Hadde jeg kunnet, hadde jeg satt meg på et fly akkurat nå og flydd hjem. Hadde jeg kunnet, hadde jeg gått hjem. Men det er nok et annet eventyr.

Sånn.. da har jeg fått luftet litt ut. Tror jeg skal legge meg heller og stå opp tidlig og jobbe intensivt frem til torsdags morgen når jeg setter meg på toget hjem. Jeg gleder meg om det var uklart.
God natt.